Litt historie

Hvordan startet det? 

En lang prosess....

​

Jeg, Lina fikk min første dachs i 1975. Tidlig begynte jeg å prate om hund og oppdrett. Noe mine foreldre hadde mindre intresse for.
Med hjelp av mine foreldre leste jeg ,dvs pappa leste jeg hørte på ( det meste var på engelsk den gangen  alt jeg kom over av avls og oppdrette bøker. Jeg var nabolagets "barnepike" for de 4-bente, og reiste heller på tur med hundene, enn med venner på fotballkamp. 

Etter å ha flyttet for meg selv på 80-tallet fikk jeg min andre dachs, som egentlig var tenkt som stamtispe, men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at jeg hverken hadde pengene, nok kunnskap om blodslinjer osv, for å kunne drive et slikt oppdrett som jeg ønsket.   Dermed skulle det gå nok noe år med fokus på blodslinjer og nedarving, før jeg fikk min første stamtispe i år 2000. Vi ønsker ikke bare å drive oppdrett av anatomisk riktig hunder med gode bevegelser, men det viktigste av alt er en sund hund, i en sund kropp, med godt gemytt.  

Vår datter Rebecca ble føldt i 1993 , og hun har arvet sin mors brennende intresse for hund.
Hun begynte med juniorhandling, og kom med på landslaget  til  Norge. Hun deltak på NKKU`ss sommeleier hvor hun lært om alt fra handling til agility. Etterhvert ble  hun valgt inn i juniorhandlingskomiteen og hun ble ogå valgt som styret leder hvor hun satt i 2 år.
Hun har holdt egene kurs  og i regi NKKU om handling.
Etterhvert som årene har gått, har også intressen for anatomi, blodslinjer og avl meldt seg og hun ble medeier i kennel Limore. 

Morten, min mann, synes det er koslig med hund, men er mindre intressert i hundeutstilling   Han er "barnevakten" når vi jentene er på utstillingstur. Ellers er han med i det daglig arbeidet når det gjelder våre hunder. Han er en vi alltid kan regne med og som stiller opp på det meste vi jentene ønsker hjelp til.  

Selv om vi alle har forskjellige oppgaver i kennel Limore, så er vi alle enig om en ting. Skal man drive oppdrett får man gjøre det på en ordenlig måte, og hundene skal være en del av familien, og ikke være produksjonmaskiner som står i båser og bur.
Det var slik vi også satt isammen vårt kennelnavn. Li står for Lina, Mo står for Morten, og Re står for Rebecca, dermed fikk vi navnet Limore, som viser at vi står isammen om kennelen 
 

Er det noe annet du lurer på om oss, er du hjertelig velkommen til å ringe for en hyggelig hundeprat.

Vennlig hilsen
Limore  
Lina,Morten, Rebecca.